Å oppleve å miste er vanskeleg
Å oppleve å miste er sårt
Å oppleve og miste er sorgen
Ei sorg som er vanskeleg å forstå
Ein ferdighet så fin rett forran deg
Ny, urørt og klar
Du er stolt som hanen i garden
Sjå, kva vi har klart!
Bornet er like stolt
Viser deg kva det har lært
Du ser gleda i auge og anlet
Du tenkjer, kan det no være evig lært?
Men plutseleg opplev du omvendt
Ein ferdighet er borte, kvar er du blitt av?
Dette kunne du i førre mnd?
Kvifor kan du det ikkje no i dag???
Korleis kan ein ferdighet berre forvinne
Utav det intet føle du
Ei evne som var der til førdags
Men som no er borte, utan å tru!
Nokre opplev at den ikkje kjem tilbake
Ferdigheiter som var der i går
Det kan vere språk, forståelse eller utføring
Borte, igjen sitt det åpne sår
Du har ikkje feila kjære foreldre
Diverre er autismen slik
Den er uberegneleg og lumsk i utføringa
Og den er ikkje for alle lik
Men mist ikkje håpet de alle
Som opplev at ting kjem til kort
Det er håp i hengande snøre
Det er håp i våre finaste born
Vi må aldri slutte å jobbe
Uansett kor trutt og tungt ting kan det gå
Det kjem lysglimt saman med stormen
Dei lysglimta må vi ta vare på
Autismen er vanskeleg å kontrollere
Vi må eigentleg berre henge på
Men hugs oppi uro og kampar
Kjærleiken kan ein aldri kome i frå <3
« Å føle at ein miste borna sine er vanskeleg, ikkje miste som i borte, men dei forsvinn alikevel vekk frå deg, inn i si eiga verd- der du ikkje får lov til å vere med.
Når det skjer så husk på at alle born utvikle seg i sitt eige tempo, og at evner som forsvinn kan kome att når tida er der»
Det gjeld berre å ha trua, håpet og ei ro….»
<3<3 Ragne Beate